Marianne feirer 20 års ansettelse i kirka!


I tillegg til å være fellesrådets humørspreder nummer én, har den glade 55-åringen tilrettelagt for uhorvelig mange dåp, konfirmasjoner og vielser for Tromsø-folk opp i gjennom åra. - En sann glede, sier hun.

Da Marianne Lind kom til Tromsø for mange år siden, la hun bak seg en oppvekst med stor familie på småbruk i Lavangen i sør-Troms. -Ti kyr, to griser, fire sauer og 200 høns, forklarer hun. - Det var ei bi-næring, men alle søskenene var med og hjalp til, jeg mest med hesjing. Jeg har forresten aldri melka ei ku, legger hun til med en latter. - Tror ikke det var helt min greie!

Fikk jobb i byen
- Det var storbyen som lokket, sier hun om flyttinga til Tromsø, - blant annet med med alle kulturtilbudene. Jeg søkte på jobben som sekretær i Elverhøy menighet siste utlysningsdagen, og ble oppringt og bedt om å komme til intervju. Dermed var det gjort! Men kulturtilbudene ble det ikke så mye av, jeg ble nok hekta på jobben, innrømmer hun.

Bred erfaring
Marianne kom fra jobben som sekretær på sosialkontor, og fant seg umiddelbart godt til rette i menigheten. Det var mye å holde styr på: - Dåp, vielser, begravelser og konfirmasjon - i tillegg til regnskap for både Elverhøy menighet og flere andre, forteller hun. - Mye å gjøre, men med erfaring fra systematikken i det kommunale arbeidet kom jeg fort inn i det. 
Etter noen år i Elverhøy menighet gjorde fellesrådet endringer som medførte sentralisering slik at alle sekretærene ble samlet på et sted.  Marianne fikk andre oppgaver, blant annet ansvar for tilrettelegging av dåp for alle menighetene, samt noe regnskapsføring.  (saken fortsetter under bildet)



En humørspreder
Smilet til Marianne er noe hennes kolleger ser ofte. - Jeg er en spøkefugl, innrømmer hun. - Det kommer nok fra oppveksten min, vi likte å tulle og tøyse en masse i familien, og det har jeg tatt med meg. - Heldigvis er det takhøyde blant de ansatte her til å spøke litt, det er humor og glede som holder oss friske og unge, påpeker hun.

Marianne har etterhvert også gjort det til en vane å påta seg all organisering av festligheter på kontoret, det være seg bursdager, 17.mai eller andre feiringer. Plutselig dukker det opp både kake og pynt, pluss ei rødhåra dame som bestemt ønsker sine kolleger velkommen til feiring. Det nytter ikke å si nei: - Vi er alle travle, men må ta oss tid til litt kos, sier hun, og får da et ganske insisterende blikk. - Da må noen ta ansvar for det. 

Glad for godt arbeidsmiljø
For Marianne er personalpolitikken viktig, og hun føler seg både sett og hørt i denne sammenhengen: - Det er nok flere enn meg som føler at vi har en veldig god personalledelse, smiler hun. - Noe som er avgjørende for trivselen i hverdagen.


Hva som får Marianne til å sprette opp av senga og løpe til jobb hver dag? - Gode kolleger og et trivelig arbeidsmiljø der man bli inkludert, mestrer jobben og får lov til å være seg selv! Jeg er både sta og bestemt, men samtidig barnslig og glad i en spøk. 


Vi takker Marianne for 20 år sammen med oss og ønsker oss mange flere!

Tilbake