Onsdag 24.november inviterte Tromsø domkirke til Messe for verdighet i samarbeid med flere organisasjoner. - Viktig å synliggjøre at vi står sammen mot vold og seksuelle overgrep, sier Lene Sivertsen fra SMISO.
Et femtitalls personer hadde møtt opp for å delta på kveldsgudstjenesten onsdag kveld. Messen bød ikke bare på vakre salmer, bønner og sang fra solist Sofie Bjarnesen, men også på sterke historier gjennom talspersoner fra medvirkende organisasjoner: Kristesenteret for Tromsø og omegn, Støttesenteret mot incest og seksuelle overgrep(SMISO), Kirkens SOS, Amnesty International og Kirkens bymisjon i Tromsø.
En stemme som bør bli hørt
- Det tar i snitt 17,2 år fra man opplever noe, før man forteller om det man har opplevd, forteller Lene Sivertsen. Hun har arbeidet med denne tematikken siden 1999 og kjenner daglig på en respekt og ydmykhet for de som velger å ta kontakt og fortelle om sine opplevelser. - Det krever både mot og tillit, sier hun. - Sannsynligvis ligger det år med skamfølelse, skyld og håpløshet i forkant av denne kontakten. Det er tøft og krever styrke, det skjønner vi. Men det er viktig for oss å få formidlet at det ligger mye håp i det å få bearbeidet slike opplevelser, påpeker hun. - Og derfor er det så godt å være med på en slik gudstjeneste - for å få en mulighet til å synliggjøre at det er viktig å snakke om det, stå sammen og hjelpe hverandre.
Glasskår i kirka
- Jeg gjør noe nytt, nå spirer det fram, merker dere det ikke? Prest Birgit Lockertsen fra Kirkens Bymisjon tok utgangspunkt i Jesaja 43:19 i sin preken og brukte glasskår som metafor for hvordan vonde opplevelser kan oppleves som knust glass, som skaper sår på kroppen som rippes opp igjen og igjen. - Men glasskår i ei fjæra slites også over tid og kan bli gode å holde i etterhvert. Det gir håp om forandring og om nytt liv. Håp er viktig, og gir oss tanker om at det finnes noe vakkert, noe nytt som får ta plass, sa hun til forsamlingen.
- Det er viktig å stå i lag, og ha en tydelig røst inn i kirken, sier Birgit etter gudstjenesten. - Være tydelig på hva som er galt og hva som er rett, løfte frem håpet og gi plass til å gå videre med rak rygg.
Hun oppfordrer på det sterkeste til å se hverandre: - Ser du noe som ikke er bra, må du si fra om det, snakke om det!
(Saken fortsetter etter bildet)
Birgits installasjon av glasskår presentert i midtgangen.
Fremdeles tabu
Solveig Nordløkken Krupka fra Krisesenteret for Tromsø og omegn sier det fremdeles er en utfordring å snakke om vold og seksuelle overgrep: - Det viktige med en slik messe er at vi får sette fokus på det, snakke om det. Og det er godt å gjøre det i kirka, det gir en ramme rundt som gjør godt. Gud og kirka gir rom for å fortelle og kjenne på det såre og vonde, uten å fokusere på enkeltpersoner. Vi kan gjøre det på vegne av dem, løfte det opp og frem.
Kirkerommet er stort
- Denne messen er en årelang tradisjon der mange organisasjoner samarbeider. De strekker seg langt for å få dette til, sier Diakon Ellen Norbakken fra Tromsø domkirke. - Viktig og fin messe som utvider perspektivet og bidrar til å synliggjøre at kirkerommet er stort, med plass til alle.
Prest Birgit Lockertsen fra Kirkens Bymisjon og Diakon Ellen Norbakken
Medvirkende fra Kirkens SOS var Gry Heggås Jensen, fra Amnesty international var Eva Riiser og Elisabeth Ursfjord.