Verdens beste jobb

Bilde: Eunice gleder seg til å bli vigslet som diakon. (Foto: Gry Dørnberg Olsen)

Eunice er født og oppvokst i Nakuru, Kenya og har vært aktiv i kirkelivet siden tiårsalderen:
- Etter jeg fylte ti år, var jeg i kirka hver eneste søndag, på søndagsskole, og senere på opplegg for ungdom og ung voksen, forteller hun. - Den presbyteriansk kirken jeg tilhørte hadde mange aktiviteter for unge voksne, noe som gjorde at jeg ble aktivt engasjert og endte opp med å bli ungdomsleder, smiler hun. - Min mor ville gjerne at jeg skulle utdanne meg til prest, men det var jeg ikke interessert i! (Saken fortsetter under bildet)

Bilde: Eunice finner stor mening i å være den som tenner lyset i andres liv.

Med hjerte for tall, logistikk og ledelse
For selv om Eunice syntes det var flott å være i kirka og i det kirkelige fellesskapet, jaktet hun på drømmejobben. Og den måtte ha noe med matematikk, tall og regnskap å gjøre, for det var i disse fagene hun fikk de aller beste karakterene. Som 23 åring dro hun derfor til Uganda for å studere, og endte opp med en bachelorgrad i Procurement and Supply Chain Management. - Og så dro jeg på besøk til slektninger i Oslo. Jeg skulle bare bli noen måneder, så var planen å dra tilbake til Kenya, og slå meg ned. Slik gikk det ikke, ler hun. - Det ble bibelskole på Lørenskog i to år. Kirka var en del av livet mitt, jeg tenkte jeg kunne mye, men skjønte at jeg trengte mer kompetanse. Da måtte jeg fokusere på språk og teologi. Introduksjonsstudiene på Lørenskog var perfekte til det.

Bildet: I kirkerommet finner Eunice ro, stillhet og kontakt med Gud.

Etter en bachelorgrad ledelse og teologi, valgte Eunice seg tilbake til tallenes verden. - Jeg har alltid hatt en interesse for logistikk, så jeg endte opp med studier i dette i Molde.  Studiet ble dessverre avbrutt av årsaker jeg ikke forsto da, men har skjønt senere, så da bar det tilbake til Kenya. Og der fikk jeg faktisk drømmejobben som leder i en stor organisasjon. Likevel kjente jeg på savnet av kirken og fellesskapet der, at man betyr noe for andre og har mulighet til å gjøre en forskjell. Hadde jeg gjort rett valg?

Et menneske som bryr seg
Det var dette spørsmålet, og behovet for å gi omsorg, samt kjærligheten til å jobbe med mennesker i ulike livssituasjoner som til syvende og sist fikk Eunice til å begynne på en master i diakoni. Pluss en annonse på Facebook som begynte med: Er du glad i mennesker, liker du å jobbe i kirka?
- Det var en annonse som informerte om masterstudiet i diakoni. Da kjente jeg det skikkelig godt inni meg. Det er ikke uten grunn at diakonien både er en jobb - og et kall, fortsetter hun. - Jeg har en sterk opplevelse av et kall, og er heldig som også kan kalle det min jobb. Det er en fin kombinasjon.

Resten er historie, som man pleier å si. Eunice søkte, og fikk jobb som diakon i Tromsø domkirke. På søndag skal hun vigsles:
- Det er spennende, og godt, men samtidig et stort ansvar. Å jobbe diakonalt gir livet mitt mening og mestring, og jeg er veldig opptatt av å formidle glede i det jeg gjør, sier hun.
- Egentlig er jeg veldig sjenert og en litt skeptisk person, smiler hun. - Men når jeg får bistå mennesker i ulike situasjoner, og utgjøre en forskjell så er det akkurat som om jeg åpner opp og får masse energi!
Både staben i domkirka og resten av fellesrådet har tatt godt i mot: - Jeg har brukt mye tid på å finne ut av at det er i diakonien jeg hører hjemme. Og jeg er veldig, veldig glad for hver dag jeg får gå på jobb. Fine mennesker som tar godt vare på meg, smiler hun. - Det setter jeg stor pris på. Jeg har faktisk verdens beste jobb.

Festgudstjeneste med besøk fra fjern og nær
Når Eunice vigsles på søndag er kirka fylt til randen av prester og biskop, kolleger fra den nåværende staben, og fra staben Eunice var en del av da hun arbeidet i Oslo. - Dessuten kommer både venner, noe familie og studievenner til Tromsø! Litt spesielt er det at for ti år siden, da sønnen til mitt søskenebarn ble døpt, så skjønte hveken jeg eller han språket i gudstjenesten. Jeg, fordi jeg ikke kunne norsk, og han fordi han var bare noen måneder gammel. Nå er vi der begge to, og vi kan dele denne opplevelsen og skjønne hvert ord! 
Eunice har både respekt og er ydmyk med tanke på den store oppgaven som skal fylle fremtiden:
- Jeg gleder meg til å være en del av et team som skal ivareta mange typer mennesker, som skal arbeide for rettferdighet, som skal formidle nestekjærlighet og fellesskap og som skal forkjynne evangeliet. Aller mest ser jeg frem til å skape glede, avslutter Eunice. - Å skape glede er virkelig verdens beste jobb.