Dåp - hva sies det ja til?

 Dåpen er en tradisjon for mange, og ved å velge dåp, gjøres et valg om å være en del av en høytid som mennesker gjennom generasjoner har tatt del i. Ved dåp settes det en verdig ramme rundt en viktig begivenhet.

Dåpen er begynnelsen på et livslangt fellesskap med Gud – og med kristne over hele verden. Små barn velger ikke annet enn det foreldre velger for dem – enten det ene eller det andre – og for å erfare hva tro er, behøver de hjelp med det. Etter hvert som barnet vokser, må troen få modnes i takt med barnet. Det er begynnelsen på dette livsvalget det legges til rette for når liten og stor pyntes for en festdag med startskudd i kirkerommet.

Men hva sier vi egentlig ja til i dåpen? Hva handler det hele om?

Et felles ja
Dåpen er Guds gave. Den er en ja-handling. Og først og fremst er det Gud som sier ja. Helt fra dag én har Gud sagt ja til barnet.  Gud elsker alle, alltid og uten forbehold.
Og foreldre og faddere sier ja. Ved døpefonten svarer dere ja til at den lille skal tilhøre kirken og vokse opp med den kristne tro. Dere sier ja til å lære barnet om troen og hva den betyr for livet. Men dette står dere ikke alene om.

For kirken sier også ja. Når barnet blir døpt, blir det medlem i Den norske kirke og en del av fellesskapet i menigheten der dere bor. Barnet vil jevnlig få tilbud om å lære mer om kirken og troen, tilpasset alderen. Kirken sier ja til å inkludere barnet deres i trygge og gode aktiviteter der de blir kjent med Gud, seg selv og andre.

Gjennom dåpen blir vi alle en del av et fellesskap som strekker seg over hele verden og gjennom alle tider. Det er et øyeblikk som varer lenge.

Når barnet ikke lenger er bitte lite
Det er ikke alle som har overskudd eller rekker å døpe barnet når det er lite nok til å passe inn i en tradisjonell dåpskjole. Men det er ingen regel for hvor lite et barn må være for å bli døpt. Barn i alle aldre, ungdommer og voksne er alltid velkommen til dåp. Dåp gir medlemskap i Den norske kirke.